Velkommen til delingsøkonomien!

Det 21-århundrets Internettøkonomi er kjennetegnet ved at vi beveger oss fra en verden av å eie ting til en verden hvor vi i større grad leier ting.

Med Internett har flere millioner enkeltindivider begynt å selge billigere varer og mer individuelle tjenester enn de etablerte bedriftene. Mens kundene jubler, føler de store selskapene seg presset. Velkommen til delingsøkonomien.

Kort fortalt er delingsøkonomien et sosio-økonomisk system som er basert på deling av menneskelige og fysiske ressurser. La meg gi et eksempel.  Under fotball VM i Brasil var det vanskelig om ikke umulig å oppdrive et ledig hotellrom. Men på grunn av Internettfirmaet Airbnb.com som koblet private utleiere med fotballentusiaster fra hele verden, kunne de i følge New York Times 19. juli ta imot 120.000 gjester ekstra fra 150 land. For disse reservasjonene tjente utleierne i gjennomsnitt kr 24.000 – noe som tilsvarer fire ganger en ordinær månedslønn i Rio. Et ledig rom har med andre ord stor verdi.

For de etablerte selskapene i den gamle økonomien, har delingsøkonomien i seg en kraft og dynamikk som kan virke truende ved at den vesentlig endrer de gamle spillereglene. I Norge ble for eksempel drosjedelingstjenesten Haxi anmeldt av drosjesjåførene i Arendal som følte at deres levebrød ble utfordret av det nye private tilbudet

Men når slike innovative nyvinninger har en kommersiell suksess, skyldes det som regel en av to ting. 

1. Den nye løsningene henvender seg til prisfølsomme kunder som ikke har råd til nåværende løsninger, men som med det nye kan bli kunder – jamfør lav-pris flyselskapene og de etablerte flyselskapene hvor en rekke nye kunder kom til. 
2. Den nye løsningene henvender seg til kunder som ikke er fornøyd med nåværende måter å gjøre det på – jamfør smarttelefoner og nettbrettløsninger som har gjort PC-er overflødig.

I følge Harvard-professor Clayton Christens er ikke løsningen for de etablerte bedriftene å trekke seg ut av lav-pris segmentene ved å fokusere på de mer lønnsomme segmentene høyere oppe i næringskjeden, men å utvikle nye løsninger som kan konkurrere med de nye aktørene. En annen grunn er at de nye aktørene over tid vil ekspandere oppover i næringskjeden. Da bilutleiefirmaet Avis kjøpte ZipCar, som leier ut biler på timebasis, viste de at de skjønte hva som var i ferd med å skje lengre nede i næringskjeden. Når Airbnb beveger seg oppover i næringskjeden og tilbyr løsninger for forretningsreisende, blir det spennende å se hvordan hotellnæringen vil reagere: be politikere om beskyttelse eller innovere?

Delingsøkonomien, som er mer enn bare utleie av rom, har i løpet av kort tid spredt seg fra Silicon Valley til store deler av verden gjennom en rekke kreative løsninger som stort sett kan deles inn i tre kategorier:

1.     Produkt-service systemer hvor man leier ut produkter eller tjenester som ikke er i bruk til andre mot betaling ala bil-deletjenesten Getaround.com

2.     Gjenbruksmarkeder hvor produkter man ikke lenger har bruk for selges til andre ala auksjonshuset eBay

3.     Samarbeidsformer hvor mennesker med sammenfallende behov eller interesser kommer sammen for å dele tjenester som tid, plass, kunnskaper og ferdigheter eller penger ala Innovasjon Norges Innovation House i Palo Alto, CA.

Mens gjenbruk av ting appellerer til menneskers ønske om en bærekraftig livsstil, vil ulike samarbeidsformer appellere til innovatører, gründere og entreprenører som ønsker å skape nye produkter, tjenester, eller bedrifter. Men det er utleie-kategorien som har fått størst oppmerksomhet i media – senest 9. august i et Aftenposten-oppslag om Couchsurfing. I dag er Internett-selskapet Airbnb det største innen utleie-kategorien og i følge Wall Street Journal 23. april er det fire år gamle selskapet verdsatt til omlag 10 milliarder USD. Mens magasinet FORBES anslår størrelsen på delingsøkonomien til omlag 40 milliarder kroner og at den vokser med 25 prosent pr år, anslår Botsmann og Rogers i boken ”What's Mine is Yours” at denne økonomien er tre ganger større. Uansett er dette store tall som vokser fort.

I Norge har vi Finn.no som er en svært enkel møteplass i delingsøkonomien. I tillegg til å være en markedsplass for brukte ting som enten gis bort eller selges, kan potensielle leietakere komme i kontakt med utleiere. Mens Finn.no forretningsmodell er å ta betalt for annonsen og la partene ta seg av det betalings- og kontraktsmessige, tar for eksempel Airbnb seg av alt. For dette tar de en prosentandel av uteleiesummen. Om noe uregelmessig oppstår i en leieavtale, vil de tre inn i forholdet med sine jurister. Ved skader i forbindelse med utleie, tilbyr de utleier dekning på inntil seks millioner kroner. Av dette kan vi lære to ting: 1) Airbnbs forretningsmodell er bedre enn Finn.no og 2) Finn.no har et stort innovasjonspotensiale. Men det kan være vanskelig å bryte ut av papiravisens små-annonse logikk.

Fremfor å forby eller bremse utviklingen i delingsøkonomien – slik de har prøvd i Frankrike med drosje-delingstjenesten Uber som nå er forbudt i Tyskland - bør myndighetenes oppgave være å trygge partenes interesser og sørge for at aktørene underlegges en fornuftig beskatning og lovgivning. Gitt delingsøkonomiens vekst forventer jeg at når flere aktører – utleiere, leietakere og bedrifter som kan koordinere markedsplassen - kommer til, vil vi samlet få en bedre utnyttelse av ressurser, økt konkurranse, og mer personlige og rimeligere tjenester. I sum vil dette tvinge en rekke av de store etablerte aktørene til å innovere i sine tilbud. Slik sett vil delingsøkonomien gi oss et bidrag til økonomisk vekst uten ekstra bruk av ressurser, økt konkurranse, og flere og mer innovative løsninger – tre ting vi alle er tjent med. Derfor ønsker vi delingsøkonomien velkommen.

For videre lesing:
http://www.forbes.com/sites/tomiogeron/2013/01/23/airbnb-and-the-unstoppable-rise-of-the-share-economy/

http://www.economist.com/news/leaders/21573104-internet-everything-hire-rise-sharing-economy