onsdag 7. november 2012

SOME eller KOME?

SOME - sosiale medier - har vokst fra ingenting til noe på kort tid. Gjennom egne (mikro)blogger og diskusjonsfora har millioner av meningsfulle mennesker funnet kraftfulle kommunikasjonskanaler utenfor redaktørenes og journalistenes kontroll.

SOME-veksten kan i vesentlig grad forklares gjennom nettverkseffekten: når "alle" benytter SOME må jeg også være der for ikke å miste den sosiale kontakten. Vi kaller det FOMO - Fear of Missing Out!

Men nå kan nettverkseffekten slå revers - tsunamien trekker seg tilbake- ved at aktørene gjør SOME til KOME - kommersielle medier. Brukere og aksjonærer reagerer.

Noe er galt!
Betydningen av nettverkseffekten som en barriere for å skifte SOME-verktøy, finner vi i de ofte lave kundetilfredshets-scorene. I ForeSee siste undersøkelse (juli 2012) av SOME på vegne av American Customer Satisfaction Index, var tilfredsheten henholdsvis:

En tilfredshetscore i den nedre delen av 60 (skala 0-100) tyder på at man nærmer seg misnøye eller offentlige monopoler. Facebooks score på 61 er faktisk blandt de laveste i hele den amerikanske kundetilfredshets indeksen - det sier masse. Til sammenligning hadde Google Search, Bing, Yahoo, og Wikipedia en tilfredshetsscore på henholdsvis 82, 81, 78, og 78.

Noen forklarer den lave SOME-tilfredsheten med at brukerne er lei av å hele tiden kommunisere, sjekke, oppdatere, og være tilgjengelig: man er SOME-lei! Det tror jeg er feil.

Mennesker blir aldri lei av å kommunisere, være sosiale, med andre mennesker være seg "face to face", "keyboard to keyboard", eller "webcam to webcam". Men vi kan bli lei av alt som kommer mellom oss og det å være sosial. Bare tenk på kontroll aspektet.

Mens vi har full kontroll på egen blogg, mister vi kontrollen med hensyn til innhold, layout, og reklame (plassering og omfang)når vi er på SOME. Vi blir gjester i deres hus og hage - et offer for deres design for å maksimere reklameeksponering og reklameinntekter. Slik skaper irritasjon og en unødvendig støy.

Aksjemarkedet reagerer!
Ikke overraskende ser vi at en rekke SOME-bedrifter sliter i aksjemarkedet. De får det ikke helt til. Etter Facebooks IPO 18 mai har de aldri vært helt seg selv. Aksjen har stupt fra $38 til under $20. En forklaring kan være at ansatte nå er ute av karantenetiden og selger aksjene sine for å cashe inn. En annen kan være at brukerne ikke responderer på annonsene og at annonsørene opplever lite salg.

"Deal-of-the day selskapet" Groupon, takket opprinnelig nei til Googles tilbud om $ 6 milliarder. Ved IPO i desember 2010 endte aksjen på $26,10 - opp fra $20. I dag er den notert til under $5 med en markedskapitalisering på ca $3 milliarder - 50% av Googles tilbud. En forklaring kan være at luften har gått ut av ballongen for slike selskaper. En annen forklaring kan være at brukerne er lei det konstante maset om å kjøpe - se på annonser.

On-line spillselskapet Zyngas IPO var $10, men avsluttet første dag med minus 5% og var i mars notert til $3. En vesentlig del av Zyngas inntekter kommer fra salg av reklameplass i spillverdenen. Men brukerne er der for å spille ikke kjøpe eller se på annonser.

Anbefalingsselskapet Yelp.com som spratt opp med 64% ved IPO i mars (IPO $14), noteres nå rundt $20. Også for Yelp er annonseinntekter en vesentlig del av inntektene - som ikke kommer. Annonsene har ikke den effekten annonsørene håper på og holder igjen.

Ikke overraskende har Twitter og LivingSocial utsatt sin IPO. Ikke overraskende har det kommet en Twitterlignende løsning, App.net, hvor medlemskapet koster $36/år eller $5/måned for å benytte den reklamefrie løsningen. Prisen synker som en funksjon av antall medlemmer. Per dato har de 12.000 medlemmer og en omsetning på $1 million. Mottoet er: "det er kvaliteten i dialogen, ikke kvantiteten, som er viktig"

Hvorfor?
Hvorfor er investorene så lunkne og brukerne misfornøyde? Mens SOME er en sosial arena for brukerne, behandler leverandørene den som en kommersiell markedsplass hvor logikken er å selge så mange øyeepler som mulig til annonsørene. Det er vanskelig å forene den sosiale med den kommersielle verden. Men man kan ikke bare kopiere 1960-tallets logikk over på de nye mediene. SOME i ferd med å bli KOME.

Mennesker kan aldri få nok av å kommunisere eller interagere med andre mennesker! SOME gjør dette mulig ved at løsningene a) er lett tilgjengelig, b) gratis, og c) fjerner avstand. Men SOME er primært en sosial verden - ikke en kommersiell. Dersom det var det ville teknologien hett KOME.

Hva er moralen?
Men SOME betyr ikke at annonser og leverandører er uønsket. Det betyr bare at annonsører må tenke annerledes for å sikre at reklamen er a) relevant og b) ikke påtrengende. Klarer man å balansere dette, har man det beste av to verdener: stor aktivitet og stort publikum. Klarer man det ikke, vil brukerne være svært labile og søkende etter nye og bedre alternativer. Når de dukker opp (det vil de), vil effekten være som et snøskred!

Ingen kommentarer: