Med mobiltelefoner står vi ovenfor en annen type forurensing: høylytt snakk i det offentlige rom. Men noe er i ferd med å skje!
Hvor ofte har man ikke opplevd å sitte på trikken, bussen, eller toget og blitt dratt inn i en annens telefonsamtale? Mens det er spennende å gjette hva den andre parten svarer på hva vi alle kan høre, stjeler samtalen vår konsentrasjon, påvirker vår evne til å tenke, eller ødelegger muligheten for å hvile. Vi reagerer ofte med irritasjon, sinne og oppgitthet.
Mens høylytt mobiltelefonbruk ikke bare forurenser ved å sjenerer andre, ødelegger den ofte kvaliteten i samtalen mellom mennesker.
Som Pavlovs hunder reagerer vi når mobilen varsler at en tekstmelding, email, eller at en Facebook oppdatering har ankommet. Lyden fungerer som en betinget respons: noe spennende venter på oss. Noe jeg bare må sjekke nå! På denne måten bryter mobilen inn i våre mellom-menneskelig relasjoner.
Hvordan kan vi bringe samtalen og psykisk (ikke bare fysisk) tilstedeværelse tilbake mellom mennesker?
Diskusjonen om hvordan den moderne teknologien påvirker sosiale relasjoner har oppstått i kjølvannet av dette. Min favorittbok om temaet er MIT-professor Sherry Turkles best-selger «Alone together: Why We Expect More from Technology and Less from Each Other ».
Budskapet hennes er at mange, på grunn av den nye teknologien som gjør det mulig å alltid være tilgjengelig og koblet på, føler seg sosialt ukomfortabel i samvær med andre mennesker. Når man ikke trener på sosialt samvær og "small talk" med mennesker, mister man formen.
Resultatet er i følge Turkle at man, ved hjelp av mobile, søker seg «til andre steder» som for eksempel Twitter, Facebook eller lignende. Problemet er at når man er «på det andre stedet» er man ikke «her sammen med oss».
Data fra vår egen forskning bekrefter at økt bruk av Internet for kommersielle (e-handel, søke informasjon) eller sosiale grunner (spill eller sosiale medier)gir grunnlag for sterke vaner og ofte overforbuk og avhengighet av Internett på høyde med for eksempel alkohol, sigaretter og narkotika. Vi snakker derfor om sterke krefter for å kunne stå i mot.
For tjenesteytende bedrifter som er opptatt av å skape gode opplevelser for og mellom mennesker, kan mobiltelefoner og deres bruk være en utfordring. I Washington Post 23 august 2012, er det en svært relevant artikkel om dette: «Drop your cell, get a discount».
Forfatteren, Michelle Singletary, gir en rekke eksempler på restauranter som gir kundene økonomiske incentiver og straff ved bruk eller ikke av mobiltelefon mens man besøker dem.
Eva Restaurant i Los Angeles, tilbyr de besøkende en 5 prosent rabatt dersom de legger mobilen igjen ved inngangen. Resultater er fantastisk: eieren Mark Gold anslår at mellom 40 og 50 prosent av de besøkende gjør bruk av tilbudet. «Vi vil at de skal være der i øyeblikket, ikke bare for maten, men for hverandre» sier han.
I en delikatesseforretning i Vermont annonserer et stort skilt at dersom kunden oppholder folk i kassakøen med telefonsnakk, kommer det et tillegg på regningen på USD3.
I en lunch-restaurant i Chicago sier et skilt: “
"NB! Bruken av mobiltelefoner hos Perry er strengt forbudt. Dersom du er så viktig at du må bruke mobilen bør du heller spise på en finere restaurant!»Fantastisk!
Om ikke restauranten har regler eller incentiver som regulerer kundenes mobilbruk, kan gjestene innføre sine egne regler for å stimulere til soialt samvær og samtale. Avisen The Atlantic gir oppskriften i artikkelen "Don't Be A Di*k During Meals With Friends." Reglene for spillet er som følger:
1) Spillet begynner etter at alle har bestilt mat og drikke.
2) Alle plasserer sine mobiltelefoner på bordet med skjermen ned.
3) Den første deltakeren som snur mobilen taper spillet og betaler for hele gildet.
4) Dersom regningen kommer før noen har snudd mobilen, erklæres alle som vinnere og betaler kun for seg.
Hva er moralen? Bring samtalen mellom mennesker tilbake. Bring det sosiale i de nye mediene tilbake!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar